Bildet viser en sene med tendinopati. Det røde viser bevegelse av væske/blod (hyperemi) i senen. Senen fremstår fortykket (tendinose) og har degenerative forandringer.

Seneplager (Tendinopati): En guide til forståelse og bedring

Har du fått diagnosen "senebetennelse"? Moderne forskning viser at det sjelden er en vanlig betennelse det er snakk om. Det handler heller om at senen har hatt vanskeligheter med å tilpasse seg belastningen den har blitt utsatt for [4]. Vi kaller dette tendinopati .

Hvorfor kaller vi det ikke "senebetennelse" lenger?

Mange bruker fortsatt ordet senebetennelse, men i medisinsk sammenheng er dette begrepet i ferd med å gå ut på dato. Her er årsaken til at vi har endret forståelsen vår:

Fra betennelse til slitasje – og tilbake igjen

Før trodde man at smerten utelukkende skyldtes en akutt betennelse (inflammasjon). Da forskere senere ikke klarte å finne typiske betennelsesceller i vonde sener, gikk man helt bort fra dette og kalte det heller for "slitasje" eller "senefortykning" (tendinose).

I dag vet vi at sannheten er mer kompleks. Det er ofte en form for irritasjon til stede, men det er ikke en vanlig betennelse som kan "slukkes" med en enkel kur. Det er heller snakk om en lavgradig, biologisk forstyrrelse i senen som ikke klarer å roe seg ned.

Nerver og blodkar på feil plass

I en sunn sene er det nesten ingen blodkar eller nerver i selve kjernevevet. Når en sene er plaget over tid, ser vi ofte en innvekst av nye små blodkar og tilhørende nerver. Dette kalles neovaskularisering [7]. Disse nervene og blodkarene vokser inn fra utsiden av senen for å prøve og hjelpe med tilhelingen. Det er ofte disse nervene som sender smertesignaler når senen belastes, mer enn en "betennelsen". Senen blir rett og slett overfølsom for strekk og kompresjon.

Hva betyr Tendinopati?

Fordi tilstanden innebærer både strukturelle endringer, små nerver som vokser inn, og kjemisk irritasjon, bruker vi i dag sekkebetegnelsen tendinopati.

Tendo betyr sene.
Pati betyr lidelse eller plage.

Det er et mer nøyaktig ord som beskriver en sene som ikke lenger fungerer optimalt eller tåler belastningen den blir utsatt for.

Hva er en sene?

Senen din er som en kraftig wire laget av mange små tråder (kollagen) [1]. Den fungerer som en fjær som lagrer energi og overfører kraft fra musklene til skjelettet [1]. For at senen skal holde seg sterk, er den avhengig av én ting: Bevegelse og belastning.

De tre stadiene av seneplager

Seneplager utvikler seg ofte i et "kontinuum" (en sammenhengende skala) [4].

Stadium	Hva skjer i senen?	Hvordan føles det?	Hva bør du gjøre?
1: Reaktiv Tendinopati	Senen har fått et "sjokk" og trekker til seg vann for å beskytte seg mot trykk. Strukturen er fortsatt helt intakt.	Akutt smerte etter en brå økning i aktivitet. Senen kan virke synlig hoven, varm og tykkere.	Relativ hvile i 1–2 uker. Reduser belastningen til hevelsen går ned. Unngå eksplosive bevegelser.
2:Sviktende Reparasjon	Reparasjonsprosessen har stoppet opp eller blitt "rotete". Kollagenet blir mer uorganisert, og nye nerver kan vokse inn i senen.	Smerten har vart over tid. Du føler deg kanskje stiv om morgenen, eller merker at det "går seg til" under oppvarming, for så å bli verre etterpå.	Begynn med kontrollerte styrkeøvelser (f.eks. statiske hold). Finn et belastningsnivå som ikke irriterer senen dagen etter.
3:Degenerativ Tendinopati	Noen områder av senen har fått varige endringer ("hull"). Cellene her fungerer dårligere, men det er ofte friskt vev rundt.	Typisk ved langvarige plager (måneder/år). Du kan kjenne en fast kul på senen. Smerten er ofte mer konstant eller forutsigbar.	Tung, langsom styrketrening. Målet er å gjøre det friske vevet (smultringen) så sterkt at det kompenserer for de slitte områdene.

*De tre stadiene [4]

Hvor i "løypa" er du?

Den akutte (Reaktiv fase): Du har gjort litt for mye, litt for fort. Senen hovner opp, blir tykkere og gjør vondt. Dette er kroppens måte å si: "Brems litt nå!" Dette stadiet kan ofte snus raskt med litt roligere aktivitet i en uke eller to.
Mellomfasen (Sviktende reparasjon): Du har ignorert smerten og trent videre. Senen prøver feilvilt å lege seg selv, men strukturen begynner å bli litt rotete.
Den langvarige (Degenerativ fase): Dette er den vanlige "kroniske" varianten, spesielt hos oss som har levd noen tiår. Her har deler av senen endret seg mer permanent. Men slapp av – det betyr ikke at den er i ferd med å ryke!

Hva gjør jeg hvis jeg har smerter i en sene?

Veien videre avhenger helt av hvilken fase du befinner deg i. Her er en oversikt over hva som er lurt i de ulike stadiene:

Fase 1: Den tidlige fasen (Reaktiv)

Hvis du er her, har smerten nylig oppstått. Da er det ofte nok med hvile og avlastning fra aktiviteten som utløste smerten. Gi senen 1–2 uker med ro før du vurderer å oppsøke hjelp; ofte roer den seg selv hvis du tar litt pause.

Viktig å vite: Når du først kjenner smerte, er det ofte et tegn på at senen har vært under hardt press en stund – smerten er senens siste varsellampe. Hvis du ikke har trent styrke tidligere, så er tiden å begynne med det nå.

Senen er som tennene dine

Nyere forskning viser at hovedstrukturen i senene våre (kollagenet) bygges ferdig tidlig i livet [8]. Du kan sammenligne senene med tennene dine: De er ferdig utvokst, og det handler om å ta vare på dem gjennom resten av livet. Akkurat som du pusser tennene for å unngå hull, må du "vedlikeholde" senene dine med riktig trening og belastning for at de skal holde seg sterke.

Fase 2: Sviktende reparasjon

Her er det fortsatt gode muligheter for at senen kan gå tilbake til normalen, men det krever at du tar grep. Her er det helt avgjørende med riktig trening. Du må ikke "pushe" senen for hardt, da dette kan føre til mer varige forandringer i senevevet.

I denne fasen responderer senen best på rolig og tung styrketrening eller statiske hold (isometrisk trening).
Treningen må være progressiv, som betyr at vi øker belastningen gradvis og kontrollert over tid.

Fase 3: Degenerative forandringer

I denne fasen har senen fått områder med varige forandringer (det vi tidligere kalte et "hull" i senen). Merk: Dette er ikke det samme som en muskelruptur eller at senen har røket, men det betyr at deler av vevet er svekket.

Den gode nyheten er at senen din er fantastisk til å kompensere! Selv om det finnes et område med svakere vev, kan de friske fibrene rundt vokse og bli tykkere gjennom systematisk styrketrening. Vi fokuserer på å gjøre den friske delen av senen så sterk at "hullet" ikke lenger spiller noen rolle for funksjonen din [5].

"Behandle smultringen, ikke hullet"

Dette er kanskje det viktigste punktet for deg som har hatt vondt lenge. Selv om et bilde (MR eller ultralyd) viser "slitasje" eller "forandringer" i en del av senen, betyr ikke det at senen er permanent svak.

Tenk på senen som en smultring:

Hullet: Er området med slitasje. Dette området er vanskelig å endre, men det gjør ingenting!
Smultringen: Er alt det friske, sterke vevet rundt.

Forskning viser at de med seneplager ofte har mer friskt senevev enn de som er smertefrie [5]. Målet med behandlingen er ikke å "fikse hullet", men å gjøre resten av "smultringen" så sterk at den tåler alt du vil gjøre.

Bilde av senen under kneskjellet hvor det er “hull” i senen. Dette illustrer friskt senevev som en smultring eller donut, hvor det skadde vevet er hullet i smultringen. Bildet er fremstilt ved bruk av ultralydapparat. — Bilde av senen under kneskjellet hvor det er “hull” i senen. Dette illustrer friskt senevev som en smultring eller donut, hvor det skadde vevet er hullet i smultringen. Bildet er fremstilt ved bruk av ultralydapparat, av *Børge Leknes ved Aker Brygge.*

Viktige prinsipper for bedring

Belastning er medisin (Mekanotransduksjon)

Når du trener en sene med tung og langsom belastning, skjer det en kjemisk prosess inne i senen [3]. Denne prosessen sender signaler til cellene om å produsere nytt kollagen og reparere strukturen [8].

Hvile er nedbrytende: Hvis du hviler helt, slutter cellene å kommunisere, og senen blir svakere [3], [4].
Riktig dose: Vi må finne den belastningen som er tung nok til å gi signal om reparasjon, men lett nok til at smerten ikke blusser opp.

OBS!

Med økende alder er det normalt at en sene blir stivere [2]. Ved å utføre god oppvarming før trening kan man redusere denne stivheten midlertidig, noe som er viktig for å gjøre senen klar for lagring og frigjøring av energi [2]. Dette fungerer dermed skadeforebyggende.

Hvorfor tar det så lang tid?

Sener har en veldig lav forbrenning sammenlignet med muskler. Dette gjør at de tåler mye stress, men det betyr også at de gror ekstremt sakte.

En muskel kan gro på et par uker.
En sene bruker ofte 3 til 12 måneder på å tilpasse seg og bli sterkere.

Det er frustrerende når en muskelstrekk gror på få uker, mens en seneplage kan vare i måneder. Forklaringen ligger i sener og musklers vidt forskjellige biologi.

7,5-gangersregelen: Forskning viser at en sene har et oksygenforbruk som er omtrent 7,5 ganger lavere enn hos en muskel [8].
Begrenset blodtilførsel: Mens musklene dine har et enormt nettverk av blodårer som leverer «byggematerialer» kontinuerlig, er senen bygget for å fungere med svært lite blodtilførsel.
En smart, men langsom løsning: Fra naturens side er dette en fordel; sener må tåle enorme krefter som ville ha klemt vanlige blodårer flate. Den lave forbrenningen gjør at senen overlever under hardt press, men prisen vi betaler er at reparasjonsprosessen går i «sneglefart» sammenlignet med annet vev.
Tålmodighet er biologi: Mens en muskel kan reparere seg selv raskt, er sener metabolsk trege. Det tar derfor ofte mellom 3 til 12 måneder før de biologiske prosessene i senen har rukket å bygge nok nytt og sterkt vev til at du er helt smertefri [8].

Advarsel om kortison

Kortisonsprøyter kan gi rask smertelindring, men forskning viser at de kan være skadelige for senens stamceller på sikt [1]. Kortison kan "forgifte" reparasjonscellene og gjøre senen svakere, noe som øker risikoen for at den ryker senere [1]. Bruk av kortison bør derfor vurderes svært nøye*.

*Intensjonen med å skrive dette er ikke å skape frykt for kortison. Kortison er ett ekstremt nyttig verktøy for enkelte skader, men ikke tendinopatier.

Har du blitt litt klokere på seneplager nå?

Vi vet at biologi og treningslære kan føles komplisert, og det er helt lov å ønske seg litt veiledning på veien. Sener er fantastiske organer, men de er også litt "kresne" – de krever nøyaktig riktig dose belastning for å begynne reparasjonsprosessen uten at smerten blusser opp.

Vi kan hjelpe deg med å:

Identifisere nøyaktig hvilken "fase" din sene er i akkurat nå.
Finne den riktige "belastningsdosen" som stimulerer din "smultring" til å bli sterkere.
Lage en langsiktig plan slik at du kan vende tilbake til aktivitetene du er glad i.
Bistå med smertelindrende behandling som gjør at du kan trene senen din mer effektivt. Eksempelvis ESWT (Extracorporal Shockwave Treatment), eller radierende trykkbølgebehandling.

Alle våre behandlere har trening i behandling av tendinopatier. Stavros Litsos og Børge Leknes gjør ultralydvurderinger av tendinopatier.

BESTILL TIME HOS EN AV VÅRE BEHANDLERE