Lakserosa

Uten et stoff produsert av alger og plankton ville laksekjøttet vært grått

Hvor får villaksen sin karakteristiske farge fra? Og bør du også “bli litt mer lakserosa” på innsiden?

Det viser seg at fargestoffet bak laksefargen ikke bare er estetisk – det kan være en nøkkel til bedre helse, bedre ytelse og kanskje til og med et lengre liv.

Plankton og alger produserer fargestoffet

Laksen blir lakserosa på grunn av stoffet astaxantin. Dette produseres av alger og plankton, som igjen spises av krill, raudåte og andre organismer, som laksen spiser. Alger og plankton produserer stoffet særlig ved stress, som eksponering for UV-lys, oksidativt stress, høyt saltnivå i vannet og næringsmangel.

Med disse egenskapene til astaxantin - og med nevnte grunner til at det blir produsert - kan man kalle astaxantin for et fasteimiterende stoff. Slike stoffer gir mange av de lignende effektene som det mangel på næringsstoffer gir, og medfører økt beskyttelse mot ulike former for stress. Det er dermed ikke overraskende at tilskudd av astaxantin har forlenget livet til forsøksdyr, slik faste også gjør.

Grunner til å få i seg mer astaxantin

Astaxantin er antakelig unik som antioksidant i den forstand at stoffet har akkurat samme lengde som cellemembraner er brede, og er vannløselig i begge ender, slik cellemembraner også er. Det betyr at astaxantin passer som hånd i hanske i cellemembranen og gir cellemembranen uovertruffen beskyttelse mot oksidering/harskning. Dette gjelder også for membranene i mitokondriene som finnes inne i cellene. I mitokondriene produseres energi til fysisk aktivitet. Kanskje er det nettopp hvordan astaxantin påvirker mitokondriene som gjør at tilskudd av stoffet har vist seg å øke den fysiske utholdenheten (i noen, men ikke alle studier). (R, R, R)

Asataxantin har en lang rekke andre egenskaper som minner om effektene av faste, slik som å øke autofagi (søppeltømming i cellene) og å øke mengden NRF2 og sirtuiner. (R) Astaxantin gir økt beskyttelse av huden mot UV-lys. (R)

I forsøksdyr har tilskudd av stoffet økt gjennomsnittlig (medianen) levetid med 12 prosent i hannmus. Hunnmus fikk ingen slik målbar effekt. (R) Det er uklart hvorfor disse forskjellene ble observert.

Er betakaroten like bra?

Både astaxantin og betakaroten er såkalte karotenoider. Men det er store forskjeller på disse karotenoidene. Beta-karoten “passer” ikke inn i cellemembranene og har en mindre effekt på levetidsforlengelse, om noen i det hele tatt. (R)

Dette understreker hvorfor det ikke holder å bare “spise mer fargerike matvarer” – virkningene av ulike karotenoider varierer dramatisk, og astaxantin ser ut til å ha en helt spesiell biologisk signatur.

Hva gjenstår å forske på når det gjelder astaxantin?

Gitt astaxantins mange virkningsmåter i kroppen er det sannsynlig at stoffet kan virke mot flere sykdommer, men dette er i liten grad testet ut. Det er imidlertid flere funn fra studier på mennesker som indikerer at astaxantin kan være nyttig ved diabetes type 2, PCOS og endometriose. Vi vet heller ikke nok om forskjellene i effekt for menn og kvinner, eller om astaxantin påvirker menneskers aldring.

Epigenetiske biologisk-aldertester kan fange opp aldring på et mer grunnleggende nivå enn mange andre typer biologisk alder-tester. Det blir spennende å se om slike tester vil bli benyttet i framtidige studier, og om effektene ligner på det som er observet i mus - det vil si at astaksantin kan bremse aldringen.

Mer enn en antioksidant

Astaxantin er altså ikke bare et fargestoff og antioksidant – det er et signalstoff fra naturens egen stresstestingsverden, med potensial til å opprettholde cellemembraners og mitokondrienes funksjon. Stoffet etterligner også noen av de gunstige effektene som faste gir. Det skiller seg klart fra klassiske antioksidanter som vitamin C og E, som i verste fall kan blokkere noen av kroppens egne tilpasningsprosesser. Astaxantin ser tvert imot ut til å aktivere kroppens “beskyttelsessystemer”, uten å gi malplassert antioksidantvirkning.

Kanskje er det ikke tilfeldig at et av naturens mest imponerende utholdenhetsdyr – villaksen – bærer denne fargen som et kjennetegn. Kanskje kan litt mer lakserosa på innsiden gjøre oss “utholdende som en laks”, både når det gjelder fysisk kapasitet og livslengde.

Neste
Neste

Kan vi stole på biologisk alder-tester?